søndag 7. juni 2020

Primula rosea


Dette portrettet ble skrevet i en annen blogg jeg har i 2010.  Siden jeg ikke bruker den bloggen mer, flytter jeg portrettet hit, med litt endringer.

Primula rosea tilhører familien Primulaceae, og kalles på norsk Rosenprimula. Denne lille skjønnheten vokser naturlig i vestlige og nordvestlige Himalaya, i våte/fuktige områder i myr eller langs vannkanter i 2600-4300 m høyde. Den trives best i halvskygge, men tåler i kalde områder ganske mye sol. Bladene er glatte og vintergrønne, og i likhet med blåveisen kommer blomsten før de nye bladene om våren. Røttene er korte tykke rhizomer. Som andre Primulaer setter den siderosetter og blir på den måten langsomt større. Disse kan deles fra hvis man ønsker flere planter,

 Planten blomstrer tidlig på våren og er blant de tidligeste til å blomstre i min hage. Den blir omlag 20cm høy og er med sin skarpe rosa farge ett skikkelig blilkkfang der den står og blomstrer mellom vissent gras og fjorårets planterester.

Jeg fikk min plante fra en kjær hagevenninne for noen år siden og plantet den i et bed med svært fuktig, tung svart jord i den sure enden av Ph-skalaen. Bedet er på sørsiden av huset, der det er mest sol.  Tidligere stod planten i skygge fra basseng-gjerdet, men nå står den i full sol og ser ut til å trives med det (også).  De siste årene har jeg kunnet dele fra siderosetter og plante andre steder, og dele med hagevenner.


Formering kan skje ved fradeling av siderosetter som jeg har gjort, eller man kan sanke frø og så. Jeg har aldri sanket frø fra min plante, og har heller ikke funnet selvsådde frøplanter. Frøene sås og dekkes såvidt. Spiretiden er oppgitt til 3-6 uker. Spirer best ved 10-15 grader, blir det særlig varmere synker spireprosenten betraktelig. Frøene bør stratifiseres.

Ingen kommentarer: