Som man sår.....

 

I vår skulle jeg være bortreist i den tiden man pleier å sette potet.  Det var tele i jorda og det stedet jeg hadde sett meg ut til poteter i år var ikke klargjort for noesomhelst.  Det var regelrett ugressbefengt brakkmark, og jorda inneholder mye leire.

Jeg grov huller i jorda med spett og spade og stappet settepotetene ned i den frosne jorda, og satsa på at de tålte frost.  Så reiste jeg bort.

I løpet av sommeren har de ikke fått annen gjødsel enn bokashivann et par ganger.  I tillegg har jeg lagt gressklipp fra plenen rundt plantene et par-tre ganger i sommer.

Resultatet ser  slett ikke verst ut, må jeg si.  Ikke bare var det mange poteter under hver plante.  De var også store!

Noen av de små potetene har jeg satt i jorda igjen som et eksperiment.  Jeg vil se om det fungerer å sette potet på høsten, og evt. hva slags resultat det vil gi neste år.  Vi har ikke noe godt sted å lagre småpoteten, så hvis de ikke kan brukes til settepotet umiddelbart, så er de i realiteten tapt.  Eller vi må ete dem med en gang, mens skallet enda er så tynt at det er greit å spise det.

Jeg har også fått tatt opp gulrøttene.  I år ble det sådd en blanding av hvite, gule, røde og orange røtter. Resultatet stemmer ganske godt med tidligere erfaringer; de gule blir veldig store, de orange blir også fine.  De røde og hvite må jeg også si meg fornøyd med i år - de blir vanligvis ganske mye mindre enn gule og orange gulrøtter.

Løken ble det dårlig resultat av.  Kepaløken var knapt større en de var da jeg satte dem ned i vår, så de ble ganske enkelt plantet igjen i en pallekarm.  Hvis de overlever vinteren så kanskje de vokser seg større neste år?  Rødløken ble såpass at den er grei å spise, men jeg syns ikke størrelsen er imponerende.

Purreløken og vårløken forbigås i stillhet.....