Eksperimentell potet-dyrking

 Jeg bruker kjøkkenhagen til å eksperimentere med nye dyrkingsmetoder jeg leser eller hører om.   De siste par årene har det vært flere som har skrevet på sosiale medier og i blogger om å dyrke poteter uten å grave dem ned.  Det skal visstnok gi god avling, lettvint opptaking og svært rene og pene poteter.  Rene skjære kinderegget.  Det må prøves!

Jeg la først noen greiner og kvist og kvast på bakken - uvisst av hvilken grunn...... men der og da var det i mitt hode en god ide.  Oppå der et lag papp.  Så et ganske tykt lag med tang jeg henta i fjæra, som ble skylt grundig ettersom potet visstnok skal være salt-ømtålig.

Oppå der la jeg potetene i sirlige rekker, og dekket godt og grundig over med gress - årets første plenklipp.  Ingen gjødsling, da både tang og gress inneholder mye næring.

Det tok ikke lang tid før potetene spirte.  Etterhvert som plantene ble høyere la jeg mer gressklipp som erstatning for den hyppingen vi har pleid å gjøre.  Det så veldig lovende ut!

Utpå sommeren var jeg heldig og fikk noe skrap-ull som jeg dekket med.  Så var det bare å vente på tid for potet-opptak.

Det jeg ikke tenkte på når jag anla potetåkeren i år, er at de buskene som var tett ved (til venstre i bildet) kom til å få lauv og dermed lage mye skygge.  Det står også en skogskjegg der som har kommet dit på egenhand, som jeg ikke husket på før potetene var satt og skogskjegget stod der i all sin prakt.  Etterhvert som sommeren skred fram og disse vokste seg store ble potetplantene liggende i nesten total skygge.  Litt sol fra seint på ettermiddagen var stort sett det sollyset som kom til.  Jeg ble derfor mer og mer skeptisk til hvor vellykket dette eksperimentet kom til å bli.

Det var med stor spenning jeg startet på potetopptaket.  Nærmest kanten der det var mest skygge fant jeg under en plante over tjue poteter - ingen av dem større enn en kikert.  Ingen mat der m.a.o.  Jo lenger opp og bort fra skyggen jo bedre resultat.  Men i det store og hele ikke noen avling å skryte av.  Ingen poteter som kan måle seg i størrelse med det vi vanligvis får.  Og for det meste ikke særlig mange under hver plante.  Det blir noen få middager - og thats it.  Vanligvis har vi egne poteter fram mot jul - i år går vi fort tom.

Så hva var feil?

• For lite lys - neste år anlegges åkeren i sol
• kvist og kvast under pappen - poteten lå under og innimellom kvistene som ikke var kompostert.  Fryktelig tungvint å lirke dem opp derfra!
• mangel på jord?  Tror jeg skal legge en liten neve jord/kompost under hver potet neste gang.  Jeg har lest meg til at enkelte gjør det og syns det fungerer bra.

Og hva var bra?

• Potetene var svært reine.  Og hadde omtrent ikke skurv eller andre skavanker
• Det var vanvittige mengder feite store meitemark under potetene.  Så her har vi om ikke annet produsert god jord!
• Mesteparten av tangen var borte - det samme var pappen.  Alt var kompostert og omgjort til jord i løpet av sommeren.  

Jeg kommer til å bruke samme metode neste år.  Med litt modifisering da; litt jord/kompost til hver settepotet, mer lys og sol, ingen kvist under pappen.  Det tror jeg blir bra.  Skam den som gir seg!