Nyttevekstkurs - høste hva naturen gir

 

Ettersom jeg blir eldre, øker interessen for det som vokser i naturen rundt oss.  Om det er alderen i seg selv, eller at barna er flyttet ut og jeg har mulighet til å vie tiden min til andre ting enn oppfølging av barns hobbyer og utdanning, vet jeg ikke.  Jeg har alltid likt å kunne høste av naturen i stedet for å kjøpe mat som er fraktet halve jordkloden rundt.  Men kunnskapen har vært heller skral så det har stort sett blitt til litt sopp-plukking og bærplukking.  Og så husker vi vel alle syregresset vi plukket som barn og tygde på.

6. juli i sommer deltok jeg på et nyttevekstkurs på Tranøy gård.  Kursholder var Margrethe Figved fra Steinbakken gård i Dyrøy kommune.  Svært inspirerende, kunnskapsrik og engasjert kursholder!

Etter en kort introduksjon/teoretisk gjennomgang gikk vi ut og plukket vekster som fantes på gården.  Ikke dyrkede vekster vel og merke, men de ville plantene som vokste rundt omkring.  Det var utrolig mange

vekster som kan spises!  Planter jeg ikke ellers legger merke til når jeg går i naturen.  På bildet øverst er Mjødurt, tunbalderbrå og Marikåpe.  Til høyre over her er Blåbærlyng, Ryllik, Kvitmaure og Karve.  Og noen mjødurt-blader innimellom der.

I tillegg plukket vi rødkløver, blåklokke og harerug.  Og frøstanden til groblad, som vi spiste rå og som minnet om sopp i smak.  

Vel inne igjen ble alt vi hadde sanket lagt ut på bordet og sortert.  Deretter lagde vi mat av det  vi hadde funnet.  

Lapper stekt i pannen med tunbalderbråblader, rødkløver, blåklokke og litt ryllik.

Svært velsmakende.

Det ble også lagd hvit "pizza" med urtene.  Den var enkelt lagd;  Urtene ble stekt i pannen til de ble myke og falt litt sammen.  Så ble de ganske enkelt lagt på en ferdig stekt deig med creme fraiche som "pizzasaus".  Veldig velsmakende.  

En (stor) del av blomstene ble dyppet i pannekakerøre og stekt i pannen.

Alt smakte godt.  Og mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd.  Av det vi lagde syns jeg lappene var mest fristende å SE på.  Men de som var dyppet i røre og stekt, var nok de jeg falt mest for smaksmessig.  Selv om det var dem som var minst tiltalende utseendemessig.

I ettertid har jeg sanket mjødurtknopper som er tørket og deretter malt til pulver.  Det skal visstnok kunne brukes i stedet for vaniljesukker i matlaging.  Ikke fordi det smaker veldig av vanilje, men fordi den passer der man ellers bruker vanilje hvis jeg har forstått det rett.  Jeg leste et sted at man må være litt forsiktig med mengden, blir det litt for mye så smaker det bare mandel.  Pulveret står i skapet og skal testes ut i løpet av vinteren.  

Jeg høstet også en del mjødurtblomster og lagde saft av dem.  Kan ikke si jeg syntes den safta var veldig god - helt grei men ikke mer enn det.  Om jeg gidder å bruke energi på å lage saft flere ganger får tiden vise.

Det jeg sitter igjen med etter dette kurset, er vel først og fremst økt interesse.  Litt mer kunnskap.  Og økt vilje til å teste ut plantene rundt oss.  Det blir nok mer av ville vekster i kostholdet vårt her etterhvert som jeg lærer meg å bruke dem.  Og etterhvert som jeg blir mer sikker på plantene - forvekslinger er ikke å spøke med.....