Senja moments lager prestegårdshage

 Tranøy gård - prestegården til den gamle Tranøy kirke - skal oppgraderes med prestegårdshage.  Såvidt jeg vet har det ikke vært hage der før.  Men den skal lages over samme lest som prestegårdshagene ble lagd i den tiden det virkelig VAR en prestegård.

 De har bygd et fantastisk vakkert drivhus der de gamle vinduene fra prestegården er brukt til vegger.  Det eneste som IKKE er gjenbruk i drivhuset er takplatene.  Hagen er rammet inn med stakittgjerde. Innenfor gjerdet skal det være bed - en formell hage med symmetriske bed.

De første bedene ble bygd på tidligsommeren i år.  Mellom bedene er det lagt jord-dekke av skjell-sand fra fjæra ved gården.   Tranøy hagelag ble forespurt om å hjelpe med beplantningen.  Planter som var vanlige i gamle prestegårdshager ble donert av hagelagets medlemmer til prosjektet.  Jeg var heldig og fikk lov å være med hagelaget på plantedagen.

De frivillige møtte på kaia og ble fraktet til øye sammen med kasser og poser fylt til randen med planter.  På andre siden stod traktoren med tilhenger og ventet og fraktet godset til gårds mens de frivillige gikk på egne bein.

Bedene var fylt med sauemøkk og tang.  Begge deler tilgjengelig i så store mengder som man måtte ønske på gården.  Det var også kjøpt inn litt jord å blande i.  Vi var en smule skeptiske til vekstmediet siden det var veldig tørt, og veldig lite jord.  De jordsekkene som var der ble brukt til å fylle plantehullene med jord så det ikke skulle være riktig så konsentrert møkk.

Blant plantene var det Hvite dupper, augustprimula, daglilje, brannliljer, Veronica, martagonliljer, aurikler, primula, småhjerte og flere andre sorter jeg har glemt nå.  Disse ble jevnt fordelt - symmetrisk i den grad det var mulig - i bedene.  Til slutt ble det grundig vannet i alle fem bedene.

Dette var utrolig gøy å være med på.  Såvidt jeg vet skal det bygges videre på dette.  Jeg håper jeg får anledning til å være med på fortsettelsen.

Seinere på sommeren var jeg tilbake på Tranøy i en annen anledning.  Da nyttet jeg høvet til å kikke innom hagen og se hvordan det stod til med det vi hadde spadd ned der.  Alt levde fremdeles, martagonliljene og brannliljene blomstret og de så ut som alle plantene trivdes i sauemøkk og tang.