mandag 11. januar 2016

De ville frøene :)

Har lagd DEN FINE såliste-tabellen over de vill-innsamlede.  Og fillemaskinen NEKTER PLENT å kopiere det inn i innlegget :(

Uansett; alle frøene er sådd (de ville, altså).  Står ute og fryser nå - i motsetning til gartneren som fyrer med ved.  Har ikke fått sett på CD-en som fulgte med frøene enda.

Trøster meg med dette flotte bildet av julestjernen:



Den er nå stedt til hvile i ett blomsterbed ute, og blir forhåpentligvis god jord etterhvert.  Julen er definitivt over......

onsdag 6. januar 2016

Tilbake i sadelen

Etter flere års frø-og-så-tørke har jeg gått til innkjøp av staudefrø.  Forledendag dumpet det en konvolutt fra Chris Chadwell ned i postkassa mi, proppfull av vill-innsamlede  frø fra Himalaya.


Dette kaller jeg smågodt for plantegale :D :D :D 



De første frøene ble lagt på eller i jord i går kveld, og har stått ett døgn og "trukket" inne.  I dag settes de ut i en isoporkasse med lokk for stratifisering.  Krysser fingre for god spiring :)

Sådd til nå:
Allium sp. (open location)
Bistorta sp
Delphinium sp (1)
Delphinium sp (2)
Delphinium sp (3)
Disporum cantoniense (rockery)
Fritillaria roylei
Incarvillea arguta
Inula sp
Iris hookeriana (rockery)
Ligularia sp (1)(woodland)
Ligularia sp (2)(woodland)
Lilium nanum
Meconopsis paniculata
Meconopsis sp
Meconopsis sp 14
Meconopsis sp 48
Meconopsis sp * (open location)
Meconopsis ?wallichii 12
Pterosephalus hookeri
Rheum sp
Rhodiola
Roscoea sp (woodland)
Thalictrum sp.

Sådd 24 av 70 pakker.

Noen av frøpakkene var merket med tall, som Mec sp 48.  Jeg vet ikke hva tallene betyr, og opplysningene som fulgte med ligger på en CD.  Jeg har ikke CD-rom.....men det får jeg vel lånt ett sted.  Tallene som står i parentes er mine egne, og angir bare at frøene kommer fra forskjellige frøposer - og formodentlig ikke gir like planter.

Enkelte frøposer var så velfylte at jeg sådde bare halvparten, mens i andre var det så få som fem frø.  Usikker på hva jeg skal gjøre med de pakkene jeg får endel frø til overs.  Jeg tviler på at jeg kommer til å så de sortene en gang til. Om jeg får bra spiring, så har jeg jo planter nok for å si det sånn.  Og spirer de ikke - ja, da gidder jeg ikke en omgang til....




onsdag 9. desember 2015

Konfekt til jul

De siste årene har jeg blitt veldig begeistret for å lage min egen konfekt til jul.  Det er gøy å jobbe med sjokolade, og jeg får konfekt som smaker noe helt annet enn det vi kjøper i butikken.  Og - det er mer populært hos familien enn småkaker.

Konfekt kan lages på flere måter; man kan støpe sjokoladeskall og fylle, eller man kan lage konfektfyll i "fast form" som man dypper i sjokolade.


Jeg har kjøpt konfektformer av hardplast.  De er dyrere enn silikonformer, men jeg slipper at sjokoladeskallene går i stykker når jeg skal ha dem ut av formen.  Sjokoladen - hvis det er ekte sjokolade - må tempereres før bruk.  Den varmes opp til bestemt temperatur, kjøles ned til den tykner, og varmes opp igjen til arbeidstemperatur.  Så fyller jeg formen helt full, og banker den lett mot benken noen sekunder for å få ut luftbobler.  Deretter snur jeg formen opp-ned på ei rist med bakepapir under slik at sjokoladen kan renne ut.  Jeg bruker en bred spatel til å skrape av overflødig sjokolade slik at kantene blir pene.  Resultatet blir sjokoladeskall som det du ser på bildet over.  Når sjokoladen har stivnet kan konfekten fylles.










Her har jeg lagd skall av hvit sjokolade.  Disse fylte jeg med espresso-ganache og vanilje-ganache.  En ganache er en emulsjon av fettholdig sjokolade og vannholdig smakstilsetning (fruktpureer, kaffe....alt som er godt)  Når skallene er fylt, legges ett lag sjokolade på toppen (eller bunnen, blir det jo egentlig) for å lukke konfekten.


Så snus formen og bankes lett mot underlaget, og den ferdige konfekten faller ut.  Til venstre her er den som var i formen over, den i midten ble formen sprayet med gullfarge (matfarge på sprayboks) før sjokoladen ble helt i.  Til høyre en mørk sjokolade "naturell" - med deilig aprikoslikørfyll inni.

Noen ganger lages fyllet først, for deretter å trekke sjokolade over.  Troika, snickers og Bounty er eksempler på slike.  

Her er ferdige troika-biter klar til å dyppe i sjokolade.  Disse har jeg lagd i hjerteformen - først ei teskje gele lagd med halv mengde vann.  Når den er stivnet, legges litt smeltet nougat oppå geleen, og en bit utkjevlet marsipan på toppen.  Geleen sitter fast i konfektformen, så disse puttes i fryseren og tas ut av formen når de er helt gjennomfrosne.  Da løsner de lett.


Sjokoladen som brukes til å trekke konfekten, må tempereres på samme måte som når man støper konfektskall.  Bommer du med tempereringen, får du sjokolade som er klissete å ta på og smelter mellom fingrene dine.  Eller den blir hvit - sånn som man av og til ser når man kjøper for gammel sjokolade i butikken.

Du kan også bruke såkalt non-temp sjokolade.  Den trenger ikke temperering, men kan smeltes og brukes direkte.  Dette er ikke ekte sjokolade, men den smaker helt greit og er enkel å bruke.

Her er troikabitene mine - ferdig trukket med sjokolade.  Jeg holder bitene på en engangsgaffel som jeg har brukket de midterste tennene av, og øser sjokolade med ei skje over konfektbiten.  Så banker jeg gaffelen lett mot bollekanten for at overflødig sjokolade skal renne godt av, og setter bitene på ett bakepapir til de har stivnet.  Den røde pynten på disse sjokoladene er perlesukker som jeg har farget.

For at sjokoladen ikke skal stivne mens jeg jobber, har jeg bollen med sjokolade stående i en kjele med lunkent vann.  Etterhvert som vannet kjølner fyller jeg på med mer varmt vann, og er veeeldig forsiktig så det ikke kommer vann i sjokoladen; da er den ødelagt og kan ikke brukes.

Visst ser det godt ut?


Espresso/vanilje


Bounty, pyntet med kokosmasse


Denne er fylt med en ganache av pasjonsfrukt og chili.


Mer espresso/vanilje - her i mørk sjokolade pyntet med sølvspray.  Dette fyllet ble veldig mye bedre sammen med mørk sjokolade enn med den hvite.  







mandag 24. august 2015

Finner igjen glemte skatter

Gravingen på nordsiden går sin gang, det går sakte men sikkert framover.  Nå er jeg over halv-veis med stor-bedet.  Innimellom tar jeg meg tid til å beundre det som vokser og gror i hagen.




Jeg flyttet denne Astrantiaen i dag fordi den var blitt for stor.  Den er halvannen meter høy og la seg framover de som var plantet foran.


Bak den fant jeg denne klatreren, som har vært fullstendig skjult og har levd ett særdeles tilbaketrukket liv i skyggen av Astrantiaen.  Jeg visste ikke at jeg hadde den engang.  Det ser ut som en lys gul klatrehjelm.  Finnes det?  Eller er det noe annet jeg har stående der?  Lapp manglet selvfølgelig..... En ting er sikkert, den må være rimelig hardfør for å ha greid seg inneklemt ved veggen fullstendig i skygge og med dårlig plass.

Jeg fant også en liten puslete Clematis ved siden av  denne klatreren.  Lapp borte, men jeg husker at jeg sådde og plantet den.  Hvis jeg nå bare kunne husket NAVNET også.....



Her er en gammel kjenning, Clematis fusca.  Jeg har sådd den selv, av frø fra Gardens North.  Den har stått ved nordveggen i noen år nå, og bli langsomt større og frodigere år for år.


Så fant jeg noe merkelig i grusbedet. Lewisia med forskjelligfargede blomster.  Først trodde jeg det var to planter som stod sammen, men det er det ikke.  Den kommer med to forskjellige farger på samme stilk.  Det har jeg ikke sett før.  Fiiiiin :)


tirsdag 18. august 2015

Litt blomstring

Jeg har tatt "fri" fra gravinga noen dager, og nøyer meg med å rusle rundt og nyte det som er "ferdig", og nappe ett og annet ugras i forbifarten.  Det er ikke mye som blomstrer nå - en del blomstring uteblir på grunn av flytting, og jeg har visst ikke så mange som blomstrer på denne tiden.  Det må jeg kanskje gjøre noe med?

Bilder fra dagens morgenrunde.  Jeg har ikke navn på noen av dem:

Denne Lewisiaen står i grusbedet på sørsiden.  Jeg syns de stripete kronbladene er aldeles bedårende. Hvor den kommer fra har gått i glemmeboken forlengst.


Nok en Lewisia.  Denne står også i grusbedet.  Jeg tror jeg har fått den fra Mari-Ann Hamnes en gang i tiden, da hun hadde saltvannshage.  Frør seg noe, men ikke plagsomt.


Nellik fra Randi Martinsen, som jeg fikk en gang jeg var på hagebesøk hos henne. Denne vokser i vest-skråningen.  Dufter fantastisk.


Dette er en nyanskaffelse.  Jeg kjøpte denne tidligere i sommer da jeg var hos Dragland på Grytøya.  Den står også i vest-skråningen.  Jeg har aldri før sett en Dianthus med denne fargen.  Dufter.

fredag 14. august 2015

Hagevandrings-stress

Førstkommende søndag kommer hagelaget på hagevandring hos meg.  Ettersom mesteparten av hagen bærer preg av å være under rehabilitering, med planter som henger med nebbet og ikke kommer til sin rett på grunn av flytting og omplassering, syns jeg ikke det er mye å vise fram.  De siste års neglisjering gjør også sitt til at helhetsintrykket ikke blir helt bra.....

Så hva skal til for å få det til å se litt bedre ut?  Jo; bedkanter.  Hvis kanter og sånt ser noenlunde ordentlige ut, heves helhetsinntrykket betraktelig.  Så i dag har jeg prepet for hagevandring, altså rehabilitert noen bedkanter.  Utgangspunktet er ikke mye å skryte av:


Det største bedet på nordsiden, det jeg holder på å grave opp.  Det ER bedkanter der, under gresset.


Samme bed, litt lengre bort.  Bedkanten er fullstendig borte under gress og mose.


Og sånn ble det, etter noen timers arbeid.  Mose og gress fjernet så godt det lar seg gjøre.


Til tross for ett bed som ser helt forjæ%#&$ ut, ser nordsiden faktisk ikke så ille ut nå.  Utrolig hva litt oppgradering av kanter kan gjøre.

torsdag 13. august 2015

Ett bed til renovert

Basseng-bedene er ikke i noe bedre stand enn resten av hagen; det vil si bedre enn de andre bedene var når våren kom i år.  I går og i dag har jeg spadd om dette:


Bedet var dekket av en tykk matte levermose, og under den mosen var jorden så gjennomvevd av røtter at det var fåfengt å prøve å renske ut røttene slik at jorden kunne brukes.  Løsningen ble derfor å rett å slett spa bort de øverste 30 centimetrene, og legge på ny jord.  Og så klippet jeg bort omtrent halvparten av syrinen - alle greinene som ikke pekte oppover ble fjernet ved roten.

Det har tidligere stått planter i bedet, bl.a. noen hosta, sildrer og Scabiosa.  Jeg trodde de var kvalt av ugresset og borte-vekk.  Men innimellom levermosen fant jeg igjen noen av dem.  I dårlig forfatning riktignok, de var ikke høyere enn levermosen og levde såvidt.  Men jeg tok vare på de jeg fant, og de er plantet tilbake i bedet.  Forhåpentligvis vil de vokse og bli store og frodige nå når mosen er borte og de har fått ny jord.  Sånn så det ut da jeg avsluttet i kveld:



Så prøvde jeg å være smart.  Siden luking ikke er yndlings-beskjeftigelsen, har jeg dekket deler av jorden med svart plast og plantet i huller i plasten.  For utseendets skyld er plasten dekket med steiner.  Trenger mer stein, noe av plasten ble ikke dekket.  Jeg er spent på hvordan det kommer til å bli, om plantene kommer til å trives der.  Det vet jeg først til neste år.

mandag 10. august 2015

Bedkantproblematikk

Det er ett problem med gressplen som gror inn i bedene.  Jeg har størst problem med det i skråningen på vestkanten av eiendommen, hvor det ligger store steiner som jeg har plantet innimellom.  Ellers i hagen har jeg gravd ned vortepapp eller annet langs bedkanten for å stoppe gresset.  Det gjør vedlikeholdet veldig mye enklere.  Men altså; vestkant-bedet:


Bedet er langt og svinger rundt en liten opphøyning i hjørnet av tomten.  Det har kommet til litt etter litt, ettersom jeg har fått kloa i store gode steiner til å bygge av.  I dag har jeg spadd ei grunn grøft langs kanten, for å få bort gress og annet ugress som grodde opp i bedet.


Dette bildet er tatt på samme sted, men andre veien.  Her er den nyeste delen av bedet mitt.  Jeg sliter også med at "villmarken" som bedet grenser til i bakkant gror inn.  Tenker det blir ett prosjekt neste år å få gjort noe med det.  I dag har jeg nøyd meg med å røske opp - mest mulig med rot - det som la seg inn over plantene mine.


Dette bildet er grusbedet mitt på sørsiden, da det var helt ny-anlagt og enda ikke under altfor harde angrep av rotugress.  Jeg var sååå fornøyd med det, og syns fremdeles dette er (var) ett vakkert bed.



Etter tre år med neglisjering så det sånn ut.  Dette bildet er tatt i år, før jeg spadde det om.  Grusbedet var det tredje bedet jeg måket opp i vår/sommer.  Den eneste planten som ikke ble tatt opp, var praktlewisiaen.  Den har jo røtter halv-veis til China, så den lot jeg stå.  De øvrige har hatt ett kortere opphold i potter før de ble plantet tilbake i bedet.


Sånn ser det ut nå.  Relativt ugressfrit - eller så lite ugress som det er mulig å få til i min hage.  Jeg har fått tak i et lite hengerlass med kvarts-grus som jeg har brukt til jord-dekke.  Da blir det i det minste mindre frø-ugress.  Håper jeg.


fredag 7. august 2015

Sekkekompostering

Ugressrøttene jeg graver opp på nordsiden stapper jeg i tomme jordsekker.  Til nå har det blitt tolv sekker, som lagres på baksiden av huset under ei gran.  Da oppnår jeg to ting; ugresset fortsetter ikke å vokse der jeg måtte finne på å kaste avfallet, og jeg får god jord i løpet av ett par år :)


I dag har jeg ikke rørt stor-bed-prosjektet.  I stedet har jeg:
*Tynnet gulrøtter og knasket i meg de jeg tynnet bort
*Luket kjøkkenhagen
*Funnet årets første jordbær.  Desverre hadde en fugl oppdaget det før meg, så det var halvspist.
*Smakt på egenprodusert kålrot.  Beste kålrota jeg noensinne har smakt :D
*Luket bedet foran huset, bedet langs avkjørselen og det rød/gul/orange bedet
*Flyttet noen feilplasserte planter

Fornøyd med dagens innsats :)

torsdag 6. august 2015

Framgang å spore :)

Jeg må ta litt bilder underveis for å vise framgang i måkingen av storbedet.  Mest for min egen skyld. Det er ikke så lett å se progresjon når man står der midt i jordhaugen med spade og greip, og inspirasjon og pågangsmot kan til tider være vanskelig å holde på.  Så her er beviset på at det faktisk SKJER noe:


Før start, det området jeg har spadd om i går og i dag.  Et ugresshel&#%" av dimensjoner, hvor de plantene jeg vil ha forsvinner i mengden.


I går kveld.  Planter spadd opp, ugress fjernet og jorda spavendt.  Gress fra plenklipp lagt på jorda.  Det har jeg spadd inn og blandet i jorda i dag.


Ved avslutning i dag.  Har fått plantet tilbake noe og spavendt ett par kvadratmeter til.  Plantene henger med nebbet, men de reiser seg vel igjen i løpet av noen dager.  Jeg forventer ikke at det skal bli PENT før neste år, når plantene har fått "satt seg" etter flyttesjauen.  Men:  Det går fremover :)