onsdag 25. september 2013

Årets innsats......

Jeg raka opp fjorårets lauv i vår. Så spadde jeg inn noe poseku i kjøkkenhagen og sådde gulrøtter og salat.

Thats it........

Hadde det ikke vært for guttungen, så hadde ikke gresset blitt slått engang.

Ett bed har blitt luket - en gang i løpet av sommeren.

Årsaken? Manglende tid. Manglende interesse. Hagelei.

Resultatet? Kan du vel tenke deg til.

Kanskje det blir bedre neste år. Heldigvis tåler de fleste plantene en del vanstell. De blomstrer :)











Forresten, jeg har jo plantet litt også. Nye jordbærplanter. Og en staude. Og noen stemorsplanter og lobelia i to krukker.

søndag 18. august 2013

Matgleder på tur


En av fordelene med å reise til nye steder, er at man da får anledning til å smake på ny og spennende mat. Det kan jo ses på som et sjansespill, men det er utrolig hva som kan smake GODT, selv for våre nordiske ganer. Her i Cape Town har vi benyttet anledningen til å smake på forskjellig vilt og sjømat fra området. Og selvfølgelig det lokale brygget ;)
Det skal villig innrømmes at noen matkjenner er jeg ikke. Bedømmelsen vil derfor stort sett være svært subjektiv og på skalaen "jæ/#&% godt" til "liker ikke". Her kommer du ikke til å finne noen "hint av ditt eller datt", "velmodnet" eller andre fisefine "mat-ord".

Crayfish og calamare. Da jeg leste menyen, trodde jeg at crayfish var ett lokalt fiskeslag. Og så kom denne hummergreia dalende ned på bordet foran meg. Det er altså en lokal variant av hummer, som mangler de store klørne vi er vant til å se på dyret. Jeg ble ikke akkurat LEI MEG. Godt! Og fritert calamare er jo bare helt underbart!

Noe mer eksotisk og spennende. Fra venstre: Krokodille på grillspyd: GODT!!! Minte om kyllingkjøtt. Så en springbukk-biff: GODT!!! Mild viltsmak, utrolig mørt kjøtt. I midten ett spyd med strutsekjøtt. Også godt :) Nest bortest en biff av Kudu. Tørt! Falt ikke i smak, men den sklei da ned den også. Til sist ei tynn pølse lagd av en blanding av kudu og springbukk. Den var "sådär" som svenskene sier. Noe tørr, litt spesiell smak. Men det kan jo også være krydderet som er brukt. Gul ris smaksatt med safran, og hvit "vanlig" ris. (den gule risen smakte for øvrig hvit "vanlig" ris, den også) Godt.
I det hele tatt ett vellykket måltid. All ære til Mama Africa, som restauranten heter :)

Dessert for to: Fra venstre: Brownie, Malvapudding, Kokospudding, og så det samme på høyre side. De puddingene viste seg å være noe skuffekakelignende kakestykker og ikke pudding slik JEG forventer at pudding skal være. I midten vaniljeis og foran flambert banan. Jæ%#/" godt alt sammen! Sausen på bananen var Amarula og rom. Det er romen som brenner så godt. Vi passa på å blåse ut flammen før all romen var borte ;)
Også Mama Africa :)

Hake, chips og grønnsaker. The Fish Market på Waterfront. Hake minte om torsk på smak, men er noe "løsere" i fisken. Helt OK mat. Ble mett.

Tom jum suppe. Het som helvete og jæ&$% god! Denne ble bestilt av en kollega, så jeg fikk smake litt. Da angret jeg litt på mitt eget valg fra menyen......Bare MÅ prøve å lage sånn hjemme en gang! Visstnok (ifølge kollegaen) fins det en Tom Jum pasta å få kjøpt i asiatiske butikker, som kan blandes med vann, og tilsettes grønnsaker og det man måtte ønske. Tror jeg ønsker meg sånn pasta fra den neste vennen min som beveger seg inn på en sånn butikk.

Dim sum. Noe som så ut som, men ikke smakte som, filodeig, fylt med hot kyllingkjøtt eller reker. Deigen var søt, nesten kjeks-søt. Nammenam! Selv om den dip/sausen var noe søtere enn jeg egentlig likte.

Waku biff. Kalvekjøtt. Waku er altså ikke ett dyr (som jeg i min enfoldighet trodde ett øyeblikk, men en måte å tilberede kjøttet på) Usannsynlig mørt kjøtt. Jæv(%& godt! Altfor små porsjoner!

Tilbehør til Dim sum og Waku biff. Nudler med grønnsaker og sopp, og ris.

Vårruller med kjøttfyll. Den sausen var bare helt......slurp....De hvite tingene ved siden av sauseskålen er friterte biter av filodeig.

Calamares (igjen). (Blekksprut for de uinnvidde) Denne gangen kokt(egentlig var de vel dampet). Disse var i overkant saltet, men ellers utrolig gode :)

Tempura reker spist på Quay four. Her er både rekene og purren dyppet i tempurarøre og fritert. Godt! Over det hele var det noe balsamicolignende saus, den kunne de ha spart seg.

Chateaubriand med potetmos, søtpotet, spinatstuing og soppsaus. I mugga ved siden av er det brandy som ble satt fyr på og helt over kjøttet. Biffen var skåret i skiver nesten helt igjennom. Jæv/#%$ godt! Såpass stappmett at dessert var uaktuelt.

På den konferansen jeg har deltatt på var lunsjene stående buffeter i utstillingsområdet. (vi måtte stå og ete også, ikke en stol var å oppdrive) Over her er dessertbordet med mange søte fristelser. Under ett lite utvalg av de kalde rettene som ble budt på.

Det ble også servert flere varme retter, som kjøttfri lasagne, gratinerte poteter og grønnsaker, kylling i usannsynlig mange varianter. Det skal de ha, disse sør-afrikanerne. De er utrolig gode på mat! Og desserter :)
I tillegg til det som er avbildet her, har jeg smakt på en ragu av springbukk. Så mest ut som lungemos, og var krydret med noe fremmedartet og veldig søtt krydder. Jeg liker ikke søtt kjøtt!
Oksehalesuppen vi fikk servert (som en av mange retter) på gallamiddagen, smakte kjempegodt. Men - hvis ingen hadde fortalt meg at det var det det var, hadde jeg kalt det sausekjøtt......Så nå lurer jeg voldsomt på om ikke oksehalesuppe ER noe annet enn kjøttstykker (fortrinnsvis fra haledelen av dyret antar jeg) kokt i brun saus? Har aldri spist det før, så jeg vet da f%&$ hvordan den er MENT å være.......
Og så har jeg prøvd hamburger av strutsekjøtt. Ikke godt. Ikke i det hele tatt. Likte ikke!

tirsdag 13. august 2013

Safari


Gårdagen og dagen i dag har vært en eventyr-reise fra ende til annen. Som seg hør og bør (man har da ferie!) startet dagen før fanden hadde stått opp, med avgang fra bopelen litt over seks på morran. Formedelst mangelfull nattesøvn forsvant mesteparten av den to-og-en-halv-times kjøreturen i tåka. Bokstavelig - det høljeregna. Jeg sov...... Reisefølget kunne fortelle at den hijab-kledde og mannen hennes på setet bak oss flytta to seterader lengre bak da snorkinga starta.

Jeg tror hun lyver! I alle fall fikk snorkinga en brå stopp omtrent på centimeteren der asfalten stoppa. Og de reisende var ei stund alvorlig i tvil om hvorvidt denne ideen om safari egentlig VAR en så veldig god ide likevel...





Nuvel - turen var kjøpt, vi var underveis og det var ingen vei tilbake. Før vi visste ordet av det befant vi oss "in-the-middle-of-nowhere" uten mobildekning eller tilgang på wi-fi. Og det var svinekaldt og blåste stiv kuling. Plutselig ble jeg veldig lykkelig for at vi hadde shoppa litt så vi hadde ett lag ekstra med tøy vi kunne dra på oss. Og veldig lykkelig for den vindtette jakken. Og hanskene. Og skjerfet. Og vi hadde stor og ektefølt medlidenhet med den franske familien som troppa opp i småsko, low-cut jeans, tynne acryl-jumpere som fremhevet midjen perfekt men ikke gav noe varme, og svært lite annet. De var temmelig blåfrosne før kvelden var gått.

Inverdoorn game reserve park er ett naturreservat på 10 000 ha. Det ligger "midt på" ei høylands-slette i Ceres-Karoo, 2,5 times kjøring fra Cape Town. De har spesiell interesse for å bevare de utrydningstruede gepardene, og har jobbet med dette siden 2001. Jeg opplevde de som jobbet der som genuint interesserte i dyrenes velferd, og som både kunnskapsrike og særdeles service-innstilte. Kan anbefales. Men - om du skal dra - vent til litt lengre utpå den sør-afrikanske sommeren hvis du har mulighet. Denne turen vi har hatt, ble i overkant kjølig......





Her er vi properly kledd og klare for action. Fremdeles med noe kroppsvarme i behold. Eventyret er i ferd med å starte.





Gepardene her er halvtamme, og er ikke i stand til å klare seg selv i naturen. de brukes til å avle fram nye geparder som skal settes ut etterhvert som de blir store nok. Vi var tilstede ved matingen, de får mat en gang i døgnet.





Nydelige dyr, ikke sant? To giraffmødre med tre kalver traff vi på. Kalvene er 30 dager gamle, og den ene hadde enda rester av navlestrengen hengende under buken.

Giraffene lager barnepass-system, slik at en mor passer alle kalvene og holder seg nær dem hele tiden. Da kan de andre mødrene ta fritt og vandre lengre avgårde på jakt etter mat (og kanskje nyter singel-livets gleder, hva vet jeg?) Så bytter de på å ha fritt og være barnevakt. Hann-giraffen gjør vel stort sett som han vil, har jeg inntrykk av. Noe barnepasser er han i alle fall ikke.




Tre voksne neshorn er det i reservatet. Hvite neshorn, som er mindre aggressive enn de sorte og derfor mer utsatt for å bli skutt for hornets del. Dette er mor og datter. For å unngå at disse dyra blir offer for krypskyttere, er hornene injisert med gift slik at de er ubrukelige.




De med skarpe øyne greier kanskje å se at dette er en familie, med fem småstrutser innimellom de to voksne. Det var opprinnelig 13 kyllinger, men kun fem har klart seg til nå. Resten har bukka under på grunn av kulde nå på seinvinteren.




Og så har vi den øst-afrikanske Oryx-gasellen, da. Som jeg aldri har hørt om før. Men - det er altså den største av gaselle-artene, og den trives i tørre områder. Såh, det var alt jeg visste om den!

Vi var heldige og fikk sett løver også på første dagen, men de var såpass langt unna at noe fotografering var umulig. Dag to var vi litt heldigere, og fikk knipsa såpass at man faktisk kan greie å se hva det er....

De løvene som fins i reservatet, er såkalte "canned lions", altså løver som har blitt fanget som små og fort opp for å bli størst og kraftigst mulig. Slike løver blir så satt ut, og ofte dopet slik at de ikke greier å stikke av, slik at trofe-jegere skal ha noe å skyte på og henge på veggen sin hjemme. Disse løvene ble kjøpt av en mann som så fikk dem plassert i reservatet. Men de er jo ødelagt som villdyr, og er ikke i stand til å jakte sin egen mat eller klare seg selv. Derfor holdes de i en egen innhegning (diger.....) hvor de kan leve ett relativt fritt liv, og blir matet en gang i døgnet. Det må vel sies å være ett bedre alternativ for en løve enn å ende som trofe på en vegg? Det er to hunner og en han, og hunnene er sterilisert, så det kommer ikke nye løver fra disse.





Dag to startet som dag en - TIDLIG! Vi var blitt advart om at det var meldt kaldt vær, og kanskje snø. Det var det ikke, men kaldt var det. Og ikke frost. Tror jeg da. Påstanden om plussgrader er basert kun på det faktum at det som kom ned fra himmelen i anseelige mengder var i flytende, og ikke fast form. At vi pusta hvitt sier sitt om temperaturen ellers. Nå var vi på nytt lykkelige, denne gangen fordi vi hadde hatt vett til å ta med oss regn-ponchoene. Altså holdt vi oss både tørre og relativt varme da vi satte avgårde i halvmørket klokka før sju.

De franske fikk formodentlig en enda mer kjølig fornøyelse enn i går......stakkars folk! Riktignok var det godt om pledd i bilen vi kjørte, men med stiv kuling som blåste tvers igjennom det meste kan det umulig ha vært særlig behagelig.




To flodhester er det i reservatet, og de nekta plent å komme opp av vannet! Så dette er hva vi så av dem.




Disse to elefantene er på akklimatisering. De har kommet hit fra ett annet distrikt, varmere enn her. Derfor er det bygd ett skur til dem som de kan oppholde seg i når det er på det kaldeste. De har vært her i halvannet år, og det er beregnet at de trenger fire år før de er fullt akklimatisert og kan leve helt og fullt som ville og fri elefanter. Den største av disse er 24 år gammel, og den yngste fjorten.




Sebraen - sort med hvite striper? Eller hvit med sorte? De hvite hårene er i alle fall lengre enn de sorte, har jeg lært i dag. Dette har med temperaturregulering å gjøre, men hvordan det nå egentlig var - se det husker jeg ikke.....Tegningene er også en fordel når de blir jaktet på. Jegerne som eter disse, er avhengig av å se enkelt-dyr for å være i stand til å jakte. Når sebraen løper i flokk - og når de jaktes på løper de tett - er ikke f.eks. løver i stand til å skille ut enkelt-dyr, og da er hele flokken tryggere.




Gnu - den sorte - som vi har sett på TV når de migrerer og strømmer i enorme flokker over elver så krokodillene bare kan ligge i vannskorpa og plukke kjøtt som vi plukker multer. Reservatet har også hvithalet gnu, som vi så ved ett par anledninger.




Og her er den - kongen. Inne i løveinnhegningen ble ikke bilen stoppet, det var forbud mot å reise seg i setene, og beskjeden var at om vi mista noe ut av bilen så ble det igjen der. Vi var noe nærmere løvene enn dette bildet viser, men da ei av hoene begynte å krangle med hannen og denne kom luntende mot bilen med halen vispende fra side til side, da var sjåføren kjapp å rygge! Tenker han hadde lite lyst å bli løvesnacks, ja ;)

De ble nå fort enige igjen da, de to kranglefantene, for da vi forlot dem, var de i ferd med å pare seg!

søndag 11. august 2013

Rund-tur


Dagen har vært tilbragt i bil. Minibuss, i selskap med en fra Saudi-Arabia, to fra Tyskland, og fem fra Amerika, for å være korrekt. Og det skal man jo....

Vi har vært på sight-seeing-tur i omegnen. Turen gikk sørover langs kysten ett stykke, så over fjellet til "andre siden" (altså der du ender i Australia hvis du bare gidder å svømme.....), videre i retning syd til spissen av kontinentet, og så nordover igjen og innom den botaniske hagen som siste stopp på turen.

Vi har sett det mest fantastiske landskap, uventede og flotte dyr, planteliv vi bare kan drømme om på våre breddegrader og de skjønneste småbyer vi passerte. En av dem het forresten Scarborough og fikk meg absolutt til å tenke på Beatles.

Bilder fra turen:




Her var vi i går også. De tolv apostlene (egentlig er det 17 av dem - toppene altså - men noen har øyensynlig ment at det holdt med 12 eller de kan ikke telle ;) ) ser helt anderledes ut med tåkehetta på.




Langs denne veien kjørte vi. Det er rent ubehagelig å tenke på hvor langt det var ned her. Heldigvis hadde vi en stødig sjåfør :)






I Hut bay fant vi denne og kompisene hans svømmende langs kaiene. Det var såpass mye vind og bølger i dag at vi gadd ikke dra ut i båt for å se på seler, så det passa jo fint at noen av dem kom inntil og viste seg fram :)





På Boulders beach noen få kilometer utenfor byen finner vi Sør-Afrikas pingvinkoloni. Her var bygget gangveier som hindret enhver kontakt mellom fuglene og tilskuerne, samtidig som vi kom dem ganske nært innpå livet. Guiden vår kunne fortelle at kolonien har økt fra noen få stykker på tidlig 80-tall til over 2200 fugler nå.




Videre til Cape Point, hvor vi spiste lunsj (sjømat i dag). Etter mat GIKK vi opp til fyrtårnet du kan ane i toppen av bildet. Bratt og langt, så fikk vi svetta litt i dag også. Ned igjen tok vi kabelbanen (det får være måte på hvor spreke man skal være på en alminnelig søndag!)




Og her er spissen!




Kapp det gode håp, som ikke er det sydligste punktet av kontinentet. Likevel - neste stopp er altså Antarktis!





Dorcas-antilope, som er en stedegen art. Denne er ikke helt vanlig å få sett. Vanskelig å fotografere den var det også, noe kvaliteten på bilde vel sier alt om....




Vi var heldige og fikk se ville strutser langs veien. Litt gratis underholdning fikk vi også, da noen tullinger gikk ut av bilen og nærmet seg fuglene, formodentlig for å få bedre bilder. Riktig gøy ble det da strutsen fikk nok og la etter fotografen, som måtte ta beina på nakken og beinfly til bilen for å komme unna. Den dumme fuglen ble ved bilen når tingene roet seg ned igjen, og det tok sannelig ikke lang tid før tøffingen var ute av bilen igjen med mega-kameraet sitt.

Noen gir seg aldri.





Visste du forresten at strutsens hjerne er mindre enn øye-eplet dens?




Lengre opp i lia traff vi på en flokk av disse. Da var det streng beskjed om å holde bilvinduene lukket, for disse bavianene var både utrolig frekke, og de kunne være farlige. Så de bildene vi fikk, ble tatt gjennom bilvinduene. Gøy å se dem var det lell :)

Det står for øvrig varselskilt med bavianer på langs veien, på samme måte som vi har elgskilt langs veiene hjemme.



Fra den botaniske hagen.




Strelitzia hybrid "Mandela". Den er gul i stedet for den oransje fargen vi er vant til.




Også fra hagen.




Mer Botanisk hage ;)




....og enda mer! Calla vokser vill her, vi har sett mange i veikantene rundt omkring.




Siste fra botaniske, med Table Mountain i bakgrunnen. Vi var her i grunnen litt for tidlig, blomstringen har ikke kommet ordentlig i gang enda. Her er jo seinvinter nå, med våren på dørstokken omtrent. Hagen er uansett nydelig, og ett besøk her anbefales på det varmeste, hvis du får sjansen :)

lørdag 10. august 2013

Bongokurs og tapas


Dagen i dag har vært brukt til sight-seeing i byen og området rundt. Litt (bittelitt) shopping. Og på kvelden har vi vært på bongokurs og hamra ivei på trommer så vi har puls-banking i hendene nå :) Og etter trommene var det tapas - eller mer korrekt - små porsjoner av en mengde tradisjonelle afrikanske retter. Mett.......

Vi starta friskt med å gå fra pensjonatet og ned mot byen. Vi la veien gjennom en park hvor vi kunne beundre den lokale faunaen:








Her var mengder av ekorn, og vi var så heldige å spotte en albino av arten. Den var for kjapp, så noe bilde ble det ikke....

Første stopp (kan man kalle det stopp når man går uten stans?) var Green market square. Massevis av boder som solgte alt mellom himmel og jord - mye helt tydelig myntet på turister. Kjøpte ingenting der, men falt litt for noen bittesmå bongotrommer dah......må kanskje tilbake å handle der en dag seinere? De trommene var morsomme......

Videre til Food Market, hvor det lages og selges mat fra alle verdenshjørner (nesten). Her kjøpte vi lunsjen vår, før vi hoppa på en av disse hop-on-hop-of-bussene og tok en runde i byen og nærmeste omkrets. Bilder fra turen:









Castle of good hope - Sør-Afrikas eldste bygning som enda er i bruk. Den stod ferdig i 1679 og er i dag militær-hovedkvarter for western Cape. Borgen er bygd av stein fra området - sandstein fra Lions head og skifer fra Robben Island.



Her er jeg på toppen av Signal Hill. I bakgrunnen ses Robben Island, hvor Nelson Mandela satt fengslet i mange år.




Også på Signal Hill, her med Table Mountain i bakgrunnen. Signal hill er en utstikker av Lions Head og ligger 350 meter over havet. Her oppefra var det flott utsikt over byen og områdene rundt.





Utsikt over Cape Town. Jeg ble overrasket over hvor stor byen er. Når man vandrer rundt i gatene får man en følelse av småby.....men byen strekker seg jo over ganske store områder.





Lions head. Hvis vi får det som vi vil, skal vi ha en spasertur opp der en ettermiddag og se på solnedgangen. Det skal visstnok være ett fantastisk skue.




Stranden litt utenfor byen. Få badende - med Atlanterhavet stående rett på er ikke vannet veeeeldig varmt. 14 grader ca, mener jeg det ble sagt. Vi så noen surfere litt lengre bort der bølgene var bedre - de hadde våtdrakter på seg.




"Baksiden" av Table Mountain - kalles de tolv disipler.




Kvelden ble som nevnt viet musikk og mat. Først bongo-kurs. Det var fa&#$ meg ikke helt enkelt å følge han instruktøren skal jeg si deg. Men vi fikk det nå til etterhvert og kunne avslutte med æren i behold og svært varme hender....




Og - som alltid - MAT! Det er viktig! Her er ett heller elendig bilde av starten på ett herremåltid av de sjeldne. Gidder ikke si mer - er stappfull til drøvelen av mat og vin. Nå er det kvelden. I morgen venter nye opplevelser. Vi blir visst hentet her litt over åtte.....