mandag 24. august 2015

Finner igjen glemte skatter

Gravingen på nordsiden går sin gang, det går sakte men sikkert framover.  Nå er jeg over halv-veis med stor-bedet.  Innimellom tar jeg meg tid til å beundre det som vokser og gror i hagen.




Jeg flyttet denne Astrantiaen i dag fordi den var blitt for stor.  Den er halvannen meter høy og la seg framover de som var plantet foran.


Bak den fant jeg denne klatreren, som har vært fullstendig skjult og har levd ett særdeles tilbaketrukket liv i skyggen av Astrantiaen.  Jeg visste ikke at jeg hadde den engang.  Det ser ut som en lys gul klatrehjelm.  Finnes det?  Eller er det noe annet jeg har stående der?  Lapp manglet selvfølgelig..... En ting er sikkert, den må være rimelig hardfør for å ha greid seg inneklemt ved veggen fullstendig i skygge og med dårlig plass.

Jeg fant også en liten puslete Clematis ved siden av  denne klatreren.  Lapp borte, men jeg husker at jeg sådde og plantet den.  Hvis jeg nå bare kunne husket NAVNET også.....



Her er en gammel kjenning, Clematis fusca.  Jeg har sådd den selv, av frø fra Gardens North.  Den har stått ved nordveggen i noen år nå, og bli langsomt større og frodigere år for år.


Så fant jeg noe merkelig i grusbedet. Lewisia med forskjelligfargede blomster.  Først trodde jeg det var to planter som stod sammen, men det er det ikke.  Den kommer med to forskjellige farger på samme stilk.  Det har jeg ikke sett før.  Fiiiiin :)


tirsdag 18. august 2015

Litt blomstring

Jeg har tatt "fri" fra gravinga noen dager, og nøyer meg med å rusle rundt og nyte det som er "ferdig", og nappe ett og annet ugras i forbifarten.  Det er ikke mye som blomstrer nå - en del blomstring uteblir på grunn av flytting, og jeg har visst ikke så mange som blomstrer på denne tiden.  Det må jeg kanskje gjøre noe med?

Bilder fra dagens morgenrunde.  Jeg har ikke navn på noen av dem:

Denne Lewisiaen står i grusbedet på sørsiden.  Jeg syns de stripete kronbladene er aldeles bedårende. Hvor den kommer fra har gått i glemmeboken forlengst.


Nok en Lewisia.  Denne står også i grusbedet.  Jeg tror jeg har fått den fra Mari-Ann Hamnes en gang i tiden, da hun hadde saltvannshage.  Frør seg noe, men ikke plagsomt.


Nellik fra Randi Martinsen, som jeg fikk en gang jeg var på hagebesøk hos henne. Denne vokser i vest-skråningen.  Dufter fantastisk.


Dette er en nyanskaffelse.  Jeg kjøpte denne tidligere i sommer da jeg var hos Dragland på Grytøya.  Den står også i vest-skråningen.  Jeg har aldri før sett en Dianthus med denne fargen.  Dufter.

fredag 14. august 2015

Hagevandrings-stress

Førstkommende søndag kommer hagelaget på hagevandring hos meg.  Ettersom mesteparten av hagen bærer preg av å være under rehabilitering, med planter som henger med nebbet og ikke kommer til sin rett på grunn av flytting og omplassering, syns jeg ikke det er mye å vise fram.  De siste års neglisjering gjør også sitt til at helhetsintrykket ikke blir helt bra.....

Så hva skal til for å få det til å se litt bedre ut?  Jo; bedkanter.  Hvis kanter og sånt ser noenlunde ordentlige ut, heves helhetsinntrykket betraktelig.  Så i dag har jeg prepet for hagevandring, altså rehabilitert noen bedkanter.  Utgangspunktet er ikke mye å skryte av:


Det største bedet på nordsiden, det jeg holder på å grave opp.  Det ER bedkanter der, under gresset.


Samme bed, litt lengre bort.  Bedkanten er fullstendig borte under gress og mose.


Og sånn ble det, etter noen timers arbeid.  Mose og gress fjernet så godt det lar seg gjøre.


Til tross for ett bed som ser helt forjæ%#&$ ut, ser nordsiden faktisk ikke så ille ut nå.  Utrolig hva litt oppgradering av kanter kan gjøre.

torsdag 13. august 2015

Ett bed til renovert

Basseng-bedene er ikke i noe bedre stand enn resten av hagen; det vil si bedre enn de andre bedene var når våren kom i år.  I går og i dag har jeg spadd om dette:


Bedet var dekket av en tykk matte levermose, og under den mosen var jorden så gjennomvevd av røtter at det var fåfengt å prøve å renske ut røttene slik at jorden kunne brukes.  Løsningen ble derfor å rett å slett spa bort de øverste 30 centimetrene, og legge på ny jord.  Og så klippet jeg bort omtrent halvparten av syrinen - alle greinene som ikke pekte oppover ble fjernet ved roten.

Det har tidligere stått planter i bedet, bl.a. noen hosta, sildrer og Scabiosa.  Jeg trodde de var kvalt av ugresset og borte-vekk.  Men innimellom levermosen fant jeg igjen noen av dem.  I dårlig forfatning riktignok, de var ikke høyere enn levermosen og levde såvidt.  Men jeg tok vare på de jeg fant, og de er plantet tilbake i bedet.  Forhåpentligvis vil de vokse og bli store og frodige nå når mosen er borte og de har fått ny jord.  Sånn så det ut da jeg avsluttet i kveld:



Så prøvde jeg å være smart.  Siden luking ikke er yndlings-beskjeftigelsen, har jeg dekket deler av jorden med svart plast og plantet i huller i plasten.  For utseendets skyld er plasten dekket med steiner.  Trenger mer stein, noe av plasten ble ikke dekket.  Jeg er spent på hvordan det kommer til å bli, om plantene kommer til å trives der.  Det vet jeg først til neste år.

mandag 10. august 2015

Bedkantproblematikk

Det er ett problem med gressplen som gror inn i bedene.  Jeg har størst problem med det i skråningen på vestkanten av eiendommen, hvor det ligger store steiner som jeg har plantet innimellom.  Ellers i hagen har jeg gravd ned vortepapp eller annet langs bedkanten for å stoppe gresset.  Det gjør vedlikeholdet veldig mye enklere.  Men altså; vestkant-bedet:


Bedet er langt og svinger rundt en liten opphøyning i hjørnet av tomten.  Det har kommet til litt etter litt, ettersom jeg har fått kloa i store gode steiner til å bygge av.  I dag har jeg spadd ei grunn grøft langs kanten, for å få bort gress og annet ugress som grodde opp i bedet.


Dette bildet er tatt på samme sted, men andre veien.  Her er den nyeste delen av bedet mitt.  Jeg sliter også med at "villmarken" som bedet grenser til i bakkant gror inn.  Tenker det blir ett prosjekt neste år å få gjort noe med det.  I dag har jeg nøyd meg med å røske opp - mest mulig med rot - det som la seg inn over plantene mine.


Dette bildet er grusbedet mitt på sørsiden, da det var helt ny-anlagt og enda ikke under altfor harde angrep av rotugress.  Jeg var sååå fornøyd med det, og syns fremdeles dette er (var) ett vakkert bed.



Etter tre år med neglisjering så det sånn ut.  Dette bildet er tatt i år, før jeg spadde det om.  Grusbedet var det tredje bedet jeg måket opp i vår/sommer.  Den eneste planten som ikke ble tatt opp, var praktlewisiaen.  Den har jo røtter halv-veis til China, så den lot jeg stå.  De øvrige har hatt ett kortere opphold i potter før de ble plantet tilbake i bedet.


Sånn ser det ut nå.  Relativt ugressfrit - eller så lite ugress som det er mulig å få til i min hage.  Jeg har fått tak i et lite hengerlass med kvarts-grus som jeg har brukt til jord-dekke.  Da blir det i det minste mindre frø-ugress.  Håper jeg.


fredag 7. august 2015

Sekkekompostering

Ugressrøttene jeg graver opp på nordsiden stapper jeg i tomme jordsekker.  Til nå har det blitt tolv sekker, som lagres på baksiden av huset under ei gran.  Da oppnår jeg to ting; ugresset fortsetter ikke å vokse der jeg måtte finne på å kaste avfallet, og jeg får god jord i løpet av ett par år :)


I dag har jeg ikke rørt stor-bed-prosjektet.  I stedet har jeg:
*Tynnet gulrøtter og knasket i meg de jeg tynnet bort
*Luket kjøkkenhagen
*Funnet årets første jordbær.  Desverre hadde en fugl oppdaget det før meg, så det var halvspist.
*Smakt på egenprodusert kålrot.  Beste kålrota jeg noensinne har smakt :D
*Luket bedet foran huset, bedet langs avkjørselen og det rød/gul/orange bedet
*Flyttet noen feilplasserte planter

Fornøyd med dagens innsats :)

torsdag 6. august 2015

Framgang å spore :)

Jeg må ta litt bilder underveis for å vise framgang i måkingen av storbedet.  Mest for min egen skyld. Det er ikke så lett å se progresjon når man står der midt i jordhaugen med spade og greip, og inspirasjon og pågangsmot kan til tider være vanskelig å holde på.  Så her er beviset på at det faktisk SKJER noe:


Før start, det området jeg har spadd om i går og i dag.  Et ugresshel&#%" av dimensjoner, hvor de plantene jeg vil ha forsvinner i mengden.


I går kveld.  Planter spadd opp, ugress fjernet og jorda spavendt.  Gress fra plenklipp lagt på jorda.  Det har jeg spadd inn og blandet i jorda i dag.


Ved avslutning i dag.  Har fått plantet tilbake noe og spavendt ett par kvadratmeter til.  Plantene henger med nebbet, men de reiser seg vel igjen i løpet av noen dager.  Jeg forventer ikke at det skal bli PENT før neste år, når plantene har fått "satt seg" etter flyttesjauen.  Men:  Det går fremover :)

onsdag 5. august 2015

Et gult helvete.....

For et par år siden kjøpte jeg en Corydalis som jeg syntes var såååå søøøt.  Plantet på nordsiden og koste meg verre når den begynte å blomstre.  Planten stortrivdes og produserte enorme mengder frø.  Oppdaget jeg året etter, og året etter det igjen.......  Den var rett og slett for villig, og i vår dekket den flere kvadratmeter i bedet.  Jeg besluttet at den måtte bort.


Det du ser på bildet her er ikke meitemark eller larver.  Det er røttene til den ........ planten.  Jorda var helt gjennomvevd av faenskapet, og de er tynnere og MYE sprøere enn hvitveisrøtter.  Det tok TIMER.  Nå håper jeg at jeg har fått med meg alt, for jeg har en mistanke om at enhver liten rotbit som ligger igjen i jorda gir opphav til ett par-tre nye planter.

Åtte timer med greip og spade har det blitt i dag.  Det kjennes på ryggen.  Men det går framover med storbedet.  Skal se jeg greier å måke det ferdig før vinteren kommer :)


Bikkja mener visst at det var på tide med pause.  I alle fall la han seg godt tilrette akkurat der jeg skulle jobbe.  Så da ble det pause, da :)

mandag 3. august 2015

Graver og potter opp

I dag trosset jeg regnet og dro kroppen ut i hagen.  Det største bedet på eiendommen er (fremdeles) under rehabilitering.  Fram til nå er omkring en tredjedel spadd om og plantet til igjen.  Da er det bare resten igjen.....

Dagens innsats var tre timers oppspaing av planter, som ble satt i potter og vannet grundig.  Det som nå står igjen i bedet, foruten ugress, er planter som er for store til noen av pottene jeg har.  De tenker jeg får friste skjebnen i plastsekker - når jeg etter planen skal spa dem opp i morgen.

Dette skal altså bli ett pent bed etterhvert, håper jeg :) :


Innimellom plantene finner jeg en utrolig mengde frøplanter, mest av akeleier og storkenebb.  Jeg har noen halvannenmeter høye staselige geranier som selvsår i flittigste laget.  Og ettersom det gjør fysisk vondt å kaste planter, blir mange av disse satt i potter.  Selv om jeg har mer en nok planter av den sorten.  Og selv om jeg ikke aner hvilken farge de kommer til å få på blomsten.  Og selv om jeg slett ikke vet hvor jeg eventuelt skulle plante dem.  Kanskje noe for gerilja-hagings-prosjektet mitt på jobb?

Denne flotte valmuesøsteren fant jeg da jeg var ute i dag.  Blomsten er halvfylt.  Nydelig :)  Får håpe den overlever pottelivet den er henvist til ei stund, slik at jeg har den også til neste år.


mandag 20. juli 2015

Oxalis-tid

Nå blomstrer Oxalisen hos meg :)
Nydelige småplanter som kommer trofast igjen år etter år uansett stell eller ikke stell :)

Ettersom det regner ute nå og jeg ikke gidder å gå ut og lese navnelapper, er de navnløse i dag.  Men det gjør dem ikke mindre vakre :)



Denne står i skråningen på vestsiden, der jeg har bygd bed litt etter litt ettersom jeg har kommet over store gode steiner å bygge av.  Her står den i grusjord som var på stedet opprinnelig, og ser ut til å trives med det.  Den har sol store deler av dagen.


Denne skjønnheten bor i grusbedet på sørsiden av huset, det bedet jeg gravde opp tidligere i sommer og replantet.  Her er samme type jord som i bedet ovenfor, men i dette bedet er jorden dekket med noen få cm grus/singel.