lørdag 7. mars 2015

Ischia - en vindfull dag


I går tok vi en dagstur til en av øyene utenfor byen.  Vi dro til Ischia, som blir beskrevet som den vakreste av øyene i Napolibukten.

Vi reiste med hydrofoil som går jevnlig mellom Napoli og Ichia.  Turen tok omlag tre kvarter.  

Ischia skal være denvakreste av øyene.  Beplantningen langs gatene er i alle fall ingenting å utsette på.  Nydelig.


Det var rent, ryddig og velholdt overalt hvor vi gikk.

Vi spaserte i handlegatene og lot oss fornøye av morsomme butikknavn :)




Målet for spaserturen var Castell Aragonese, som ligger omlag to kilometer fra havnen.

Det var mye vind og surt og kaldt.  På vei over moloen ble vi hav-vann-våte.
Inne i borgen var det trange og bratte gater

Det ble dyrket grønnsaker og som her, frukt.

Ruiner av gamle kirker 

Utsikten fra borgen er upåklagelig, her ser vi den øya vi valgte bort, Capri.

På vei tilbake til havneområdet tok vi turen gjennom den offentlige parken.

På ettermiddagen blåste det kraftig, og hydrofoilbåten var innstilt på grunn av høye bølger.  Men vi visste at det også gikk en ferge inn til Napoli, og satte kursen dit.  Da holdt ferga akkurat på å gjøre seg klar til å dra, når vi nådde fram til billettkontoret var den noen meter fra kaia på vei ut av havnen.

F&$# ?"#&%$?!!!!!

Nå var gode råd dyre.  Ingen av oss ønsket ei overnatting på øya.  Vi henvendte oss i ei billettluke som var åpen, og tenk; det skulle gå ei ferge til litt seinere.  Det er tre selskaper som driver båttraffikk mellom øyene i bukta, så selv om vi misset to, var det enda en igjen.  Den vi til slutt kom med, hadde anløp på den lille øya Procida, og brukte betraktelig lengre tid inn til Napoli enn de to andre alternativene, men det brydde vi oss slett ikke om.  Vi kom oss "hjem".

Halleluja!
Havna i Procida i solnedgang.


Det ble en nydelig overfart for to slitne reisende.

fredag 6. mars 2015

Dagens gjøremål

Aktiv dag - igjen.
Vi har:


Besøkt Castel Nouvo


 som inneholder en ganske stor samling flotte malerier fra 15-1600-tallet

 Her en av portene med synlige spor fra borgens mer "aktive" dager.  Legg merke til kanonkulen som fremdeles sitter i porten.

Utsikt fra borgen, havnen og i bakgrunnen Vesuvius og deler av Napoli

Vi har vandret i gatene, men shoppet nesten ingenting ;)

 besøkt det arkeologiske museet med utgravinger fra bl.a. Pompeii.  Noen av statuene hadde en imponerende størrelse

 Noen var mer sjokkerende enn imponerende

 Nydelig gulvpynt.  Alle tolv stjernetegnene lå på rekke og rad i marmoren

 Sarkofagene kan man vel sortere under den litt makabre delen av utstillingen....

Dagen ble avsluttet i operaen, hvor vi fikk se (og høre) Tristan og Isolde.  Stor opplevelse.  Stor.


onsdag 4. mars 2015

Har ett liiiiiite problem

Utfordring er vel ett bedre ord......

Shoppegenet er vekket til live.  Kofferten er full, og enda har jeg en pose skittentøy, toilettveske og alt av sko som skal i.  Min midlertidige samboer har det på samme måten,  og vi gleder oss begge umåtelig til pakking for hjemreise...

Intensjonen er hver dag å ikke shoppe mer.......hva skal man si?  Viljen er sterk, men kjødet er svakt.......

Tror jeg trenger en kortkjøler.  Kassesystemet til Disney-butikken kræsja da jeg prøvde å betale der i går.  To ganger!  På tredje forsøk pakka jeg bort kortet og betalte med cash.



Sånne gater tråler vi på vår ferd.  Kjøpesenter fins ikke, butikkene ligger side om side, små tettpakkede rom overfylt med alskens ting og tang.

Og langs fortauene ligger et utall av gate-utsalg.

Her finner vi ting vi ikke visste at vi trengte.

Og - viktig!!!:  Ingenting unyttig fjas handlet inn.  Klær, litt nødvendig make-up, enda mer nødvendige smykker.  Bygaver til dem hjemme som ikke fikk være med på tur.  Og så har vi handla litt JULEGAVER!

Flinke, ja?


Litt om hotellet:  Bed and breakfast.  Det befinner seg i tredje etasje i en gammel bygård.  Inngang fra bakgården.  Siden vi ikke er voldsomt opptatt av å trimme opp trapper i etasjevis, så tar vi heisen opp.  Denne sjarmerende lille saken her med plass til tre personer benyttes flittig.

Hotellet har et personale som er mer servicevennlige enn jeg hadde håpet på.  Frokostrommet har sitteplass til åtte.  Maten er veldig god, ikke stort utvalg men nok i massevis for oss.  Det er rent og ryddig og vi har det veldig fint her.

Og vi har balkong!  Minst 30cm bred!

tirsdag 3. mars 2015

Italia


Vi har fram til nå hatt en flott reise.  Mye nydelig arkitektur, god mat, herlig hotellbetjening, shopping, og turer i nærområdet.


Vi har gått uttallige kilometer i de trange gatene i byen og latt oss fasinere av trafikkulturen, mengdene med søppel, det enorme antallet biler, og folkemengden.  

Hver kveld blir vi enige om å gå litt mindre dagen etter, fordi vi er sårbeinte og støle.  Og hver kveld konstaterer vi at vi har gått litt lengre enn i går......







I dag skulle vi til Pompeii, og planla å reise med tog.  Da skulle vi ta metroen til sentralstasjonen, og tog derfra.  Vel framme på sentralstasjonen virret vi rundt lenge uten å finne ut av hvor det hersens toget gikk fra.  En eldre herre kom bort til oss mens vi stod der og trolig så mer eller mindre sinnsforvirret ut, og lurte på om vi trengte hjelp.  Han viste seg å være en guide som hadde blitt sviktet av ett følge på fem amerikanere som skulle på tur.  





Lang historie kort; vi har vært på guidet tur til Sorrento og Pompeii.  I bilen på vei til og fra hadde vi rene korøvingen, guiden viste seg å være en meget habil sanger som hadde ett eget band, og hadde spilt inn plate og greier.  Så vi hørte på italiensk musikk som O sole mio,  og sanger om Sorrento og Napoli iblandet noe Sinatra og Dean Martin.   Vi sang med så godt vi kunne, innimellom guidens fortellinger om de stedene vi passerte.




I dag har vi sett kirken der Sophia Loren, Frank Sinatra, Pavarotti og en rekke andre kendiser giftet seg, hotellet der Caruso hadde sin første opptreden, området der Al Capone vokste opp med mere.  Vi har kjørt fobi ett av Caroline av Monacos hjem.  Vi har shoppet i Sorrento og smakt på det lokale brygget der - med sitron som hovedingrediens.  Og - selvfølgelig - vandret rundt i Pompeii.  Til topps på Vesuv gadd vi ikke, det holder lenge å se vulkanen nedenfra...

onsdag 25. september 2013

Årets innsats......

Jeg raka opp fjorårets lauv i vår. Så spadde jeg inn noe poseku i kjøkkenhagen og sådde gulrøtter og salat.

Thats it........

Hadde det ikke vært for guttungen, så hadde ikke gresset blitt slått engang.

Ett bed har blitt luket - en gang i løpet av sommeren.

Årsaken? Manglende tid. Manglende interesse. Hagelei.

Resultatet? Kan du vel tenke deg til.

Kanskje det blir bedre neste år. Heldigvis tåler de fleste plantene en del vanstell. De blomstrer :)











Forresten, jeg har jo plantet litt også. Nye jordbærplanter. Og en staude. Og noen stemorsplanter og lobelia i to krukker.

søndag 18. august 2013

Matgleder på tur


En av fordelene med å reise til nye steder, er at man da får anledning til å smake på ny og spennende mat. Det kan jo ses på som et sjansespill, men det er utrolig hva som kan smake GODT, selv for våre nordiske ganer. Her i Cape Town har vi benyttet anledningen til å smake på forskjellig vilt og sjømat fra området. Og selvfølgelig det lokale brygget ;)
Det skal villig innrømmes at noen matkjenner er jeg ikke. Bedømmelsen vil derfor stort sett være svært subjektiv og på skalaen "jæ/#&% godt" til "liker ikke". Her kommer du ikke til å finne noen "hint av ditt eller datt", "velmodnet" eller andre fisefine "mat-ord".

Crayfish og calamare. Da jeg leste menyen, trodde jeg at crayfish var ett lokalt fiskeslag. Og så kom denne hummergreia dalende ned på bordet foran meg. Det er altså en lokal variant av hummer, som mangler de store klørne vi er vant til å se på dyret. Jeg ble ikke akkurat LEI MEG. Godt! Og fritert calamare er jo bare helt underbart!

Noe mer eksotisk og spennende. Fra venstre: Krokodille på grillspyd: GODT!!! Minte om kyllingkjøtt. Så en springbukk-biff: GODT!!! Mild viltsmak, utrolig mørt kjøtt. I midten ett spyd med strutsekjøtt. Også godt :) Nest bortest en biff av Kudu. Tørt! Falt ikke i smak, men den sklei da ned den også. Til sist ei tynn pølse lagd av en blanding av kudu og springbukk. Den var "sådär" som svenskene sier. Noe tørr, litt spesiell smak. Men det kan jo også være krydderet som er brukt. Gul ris smaksatt med safran, og hvit "vanlig" ris. (den gule risen smakte for øvrig hvit "vanlig" ris, den også) Godt.
I det hele tatt ett vellykket måltid. All ære til Mama Africa, som restauranten heter :)

Dessert for to: Fra venstre: Brownie, Malvapudding, Kokospudding, og så det samme på høyre side. De puddingene viste seg å være noe skuffekakelignende kakestykker og ikke pudding slik JEG forventer at pudding skal være. I midten vaniljeis og foran flambert banan. Jæ%#/" godt alt sammen! Sausen på bananen var Amarula og rom. Det er romen som brenner så godt. Vi passa på å blåse ut flammen før all romen var borte ;)
Også Mama Africa :)

Hake, chips og grønnsaker. The Fish Market på Waterfront. Hake minte om torsk på smak, men er noe "løsere" i fisken. Helt OK mat. Ble mett.

Tom jum suppe. Het som helvete og jæ&$% god! Denne ble bestilt av en kollega, så jeg fikk smake litt. Da angret jeg litt på mitt eget valg fra menyen......Bare MÅ prøve å lage sånn hjemme en gang! Visstnok (ifølge kollegaen) fins det en Tom Jum pasta å få kjøpt i asiatiske butikker, som kan blandes med vann, og tilsettes grønnsaker og det man måtte ønske. Tror jeg ønsker meg sånn pasta fra den neste vennen min som beveger seg inn på en sånn butikk.

Dim sum. Noe som så ut som, men ikke smakte som, filodeig, fylt med hot kyllingkjøtt eller reker. Deigen var søt, nesten kjeks-søt. Nammenam! Selv om den dip/sausen var noe søtere enn jeg egentlig likte.

Waku biff. Kalvekjøtt. Waku er altså ikke ett dyr (som jeg i min enfoldighet trodde ett øyeblikk, men en måte å tilberede kjøttet på) Usannsynlig mørt kjøtt. Jæv(%& godt! Altfor små porsjoner!

Tilbehør til Dim sum og Waku biff. Nudler med grønnsaker og sopp, og ris.

Vårruller med kjøttfyll. Den sausen var bare helt......slurp....De hvite tingene ved siden av sauseskålen er friterte biter av filodeig.

Calamares (igjen). (Blekksprut for de uinnvidde) Denne gangen kokt(egentlig var de vel dampet). Disse var i overkant saltet, men ellers utrolig gode :)

Tempura reker spist på Quay four. Her er både rekene og purren dyppet i tempurarøre og fritert. Godt! Over det hele var det noe balsamicolignende saus, den kunne de ha spart seg.

Chateaubriand med potetmos, søtpotet, spinatstuing og soppsaus. I mugga ved siden av er det brandy som ble satt fyr på og helt over kjøttet. Biffen var skåret i skiver nesten helt igjennom. Jæv/#%$ godt! Såpass stappmett at dessert var uaktuelt.

På den konferansen jeg har deltatt på var lunsjene stående buffeter i utstillingsområdet. (vi måtte stå og ete også, ikke en stol var å oppdrive) Over her er dessertbordet med mange søte fristelser. Under ett lite utvalg av de kalde rettene som ble budt på.

Det ble også servert flere varme retter, som kjøttfri lasagne, gratinerte poteter og grønnsaker, kylling i usannsynlig mange varianter. Det skal de ha, disse sør-afrikanerne. De er utrolig gode på mat! Og desserter :)
I tillegg til det som er avbildet her, har jeg smakt på en ragu av springbukk. Så mest ut som lungemos, og var krydret med noe fremmedartet og veldig søtt krydder. Jeg liker ikke søtt kjøtt!
Oksehalesuppen vi fikk servert (som en av mange retter) på gallamiddagen, smakte kjempegodt. Men - hvis ingen hadde fortalt meg at det var det det var, hadde jeg kalt det sausekjøtt......Så nå lurer jeg voldsomt på om ikke oksehalesuppe ER noe annet enn kjøttstykker (fortrinnsvis fra haledelen av dyret antar jeg) kokt i brun saus? Har aldri spist det før, så jeg vet da f%&$ hvordan den er MENT å være.......
Og så har jeg prøvd hamburger av strutsekjøtt. Ikke godt. Ikke i det hele tatt. Likte ikke!

tirsdag 13. august 2013

Safari


Gårdagen og dagen i dag har vært en eventyr-reise fra ende til annen. Som seg hør og bør (man har da ferie!) startet dagen før fanden hadde stått opp, med avgang fra bopelen litt over seks på morran. Formedelst mangelfull nattesøvn forsvant mesteparten av den to-og-en-halv-times kjøreturen i tåka. Bokstavelig - det høljeregna. Jeg sov...... Reisefølget kunne fortelle at den hijab-kledde og mannen hennes på setet bak oss flytta to seterader lengre bak da snorkinga starta.

Jeg tror hun lyver! I alle fall fikk snorkinga en brå stopp omtrent på centimeteren der asfalten stoppa. Og de reisende var ei stund alvorlig i tvil om hvorvidt denne ideen om safari egentlig VAR en så veldig god ide likevel...





Nuvel - turen var kjøpt, vi var underveis og det var ingen vei tilbake. Før vi visste ordet av det befant vi oss "in-the-middle-of-nowhere" uten mobildekning eller tilgang på wi-fi. Og det var svinekaldt og blåste stiv kuling. Plutselig ble jeg veldig lykkelig for at vi hadde shoppa litt så vi hadde ett lag ekstra med tøy vi kunne dra på oss. Og veldig lykkelig for den vindtette jakken. Og hanskene. Og skjerfet. Og vi hadde stor og ektefølt medlidenhet med den franske familien som troppa opp i småsko, low-cut jeans, tynne acryl-jumpere som fremhevet midjen perfekt men ikke gav noe varme, og svært lite annet. De var temmelig blåfrosne før kvelden var gått.

Inverdoorn game reserve park er ett naturreservat på 10 000 ha. Det ligger "midt på" ei høylands-slette i Ceres-Karoo, 2,5 times kjøring fra Cape Town. De har spesiell interesse for å bevare de utrydningstruede gepardene, og har jobbet med dette siden 2001. Jeg opplevde de som jobbet der som genuint interesserte i dyrenes velferd, og som både kunnskapsrike og særdeles service-innstilte. Kan anbefales. Men - om du skal dra - vent til litt lengre utpå den sør-afrikanske sommeren hvis du har mulighet. Denne turen vi har hatt, ble i overkant kjølig......





Her er vi properly kledd og klare for action. Fremdeles med noe kroppsvarme i behold. Eventyret er i ferd med å starte.





Gepardene her er halvtamme, og er ikke i stand til å klare seg selv i naturen. de brukes til å avle fram nye geparder som skal settes ut etterhvert som de blir store nok. Vi var tilstede ved matingen, de får mat en gang i døgnet.





Nydelige dyr, ikke sant? To giraffmødre med tre kalver traff vi på. Kalvene er 30 dager gamle, og den ene hadde enda rester av navlestrengen hengende under buken.

Giraffene lager barnepass-system, slik at en mor passer alle kalvene og holder seg nær dem hele tiden. Da kan de andre mødrene ta fritt og vandre lengre avgårde på jakt etter mat (og kanskje nyter singel-livets gleder, hva vet jeg?) Så bytter de på å ha fritt og være barnevakt. Hann-giraffen gjør vel stort sett som han vil, har jeg inntrykk av. Noe barnepasser er han i alle fall ikke.




Tre voksne neshorn er det i reservatet. Hvite neshorn, som er mindre aggressive enn de sorte og derfor mer utsatt for å bli skutt for hornets del. Dette er mor og datter. For å unngå at disse dyra blir offer for krypskyttere, er hornene injisert med gift slik at de er ubrukelige.




De med skarpe øyne greier kanskje å se at dette er en familie, med fem småstrutser innimellom de to voksne. Det var opprinnelig 13 kyllinger, men kun fem har klart seg til nå. Resten har bukka under på grunn av kulde nå på seinvinteren.




Og så har vi den øst-afrikanske Oryx-gasellen, da. Som jeg aldri har hørt om før. Men - det er altså den største av gaselle-artene, og den trives i tørre områder. Såh, det var alt jeg visste om den!

Vi var heldige og fikk sett løver også på første dagen, men de var såpass langt unna at noe fotografering var umulig. Dag to var vi litt heldigere, og fikk knipsa såpass at man faktisk kan greie å se hva det er....

De løvene som fins i reservatet, er såkalte "canned lions", altså løver som har blitt fanget som små og fort opp for å bli størst og kraftigst mulig. Slike løver blir så satt ut, og ofte dopet slik at de ikke greier å stikke av, slik at trofe-jegere skal ha noe å skyte på og henge på veggen sin hjemme. Disse løvene ble kjøpt av en mann som så fikk dem plassert i reservatet. Men de er jo ødelagt som villdyr, og er ikke i stand til å jakte sin egen mat eller klare seg selv. Derfor holdes de i en egen innhegning (diger.....) hvor de kan leve ett relativt fritt liv, og blir matet en gang i døgnet. Det må vel sies å være ett bedre alternativ for en løve enn å ende som trofe på en vegg? Det er to hunner og en han, og hunnene er sterilisert, så det kommer ikke nye løver fra disse.





Dag to startet som dag en - TIDLIG! Vi var blitt advart om at det var meldt kaldt vær, og kanskje snø. Det var det ikke, men kaldt var det. Og ikke frost. Tror jeg da. Påstanden om plussgrader er basert kun på det faktum at det som kom ned fra himmelen i anseelige mengder var i flytende, og ikke fast form. At vi pusta hvitt sier sitt om temperaturen ellers. Nå var vi på nytt lykkelige, denne gangen fordi vi hadde hatt vett til å ta med oss regn-ponchoene. Altså holdt vi oss både tørre og relativt varme da vi satte avgårde i halvmørket klokka før sju.

De franske fikk formodentlig en enda mer kjølig fornøyelse enn i går......stakkars folk! Riktignok var det godt om pledd i bilen vi kjørte, men med stiv kuling som blåste tvers igjennom det meste kan det umulig ha vært særlig behagelig.




To flodhester er det i reservatet, og de nekta plent å komme opp av vannet! Så dette er hva vi så av dem.




Disse to elefantene er på akklimatisering. De har kommet hit fra ett annet distrikt, varmere enn her. Derfor er det bygd ett skur til dem som de kan oppholde seg i når det er på det kaldeste. De har vært her i halvannet år, og det er beregnet at de trenger fire år før de er fullt akklimatisert og kan leve helt og fullt som ville og fri elefanter. Den største av disse er 24 år gammel, og den yngste fjorten.




Sebraen - sort med hvite striper? Eller hvit med sorte? De hvite hårene er i alle fall lengre enn de sorte, har jeg lært i dag. Dette har med temperaturregulering å gjøre, men hvordan det nå egentlig var - se det husker jeg ikke.....Tegningene er også en fordel når de blir jaktet på. Jegerne som eter disse, er avhengig av å se enkelt-dyr for å være i stand til å jakte. Når sebraen løper i flokk - og når de jaktes på løper de tett - er ikke f.eks. løver i stand til å skille ut enkelt-dyr, og da er hele flokken tryggere.




Gnu - den sorte - som vi har sett på TV når de migrerer og strømmer i enorme flokker over elver så krokodillene bare kan ligge i vannskorpa og plukke kjøtt som vi plukker multer. Reservatet har også hvithalet gnu, som vi så ved ett par anledninger.




Og her er den - kongen. Inne i løveinnhegningen ble ikke bilen stoppet, det var forbud mot å reise seg i setene, og beskjeden var at om vi mista noe ut av bilen så ble det igjen der. Vi var noe nærmere løvene enn dette bildet viser, men da ei av hoene begynte å krangle med hannen og denne kom luntende mot bilen med halen vispende fra side til side, da var sjåføren kjapp å rygge! Tenker han hadde lite lyst å bli løvesnacks, ja ;)

De ble nå fort enige igjen da, de to kranglefantene, for da vi forlot dem, var de i ferd med å pare seg!