Hageåret 2025 - første året som pensjonist

 Selv om jeg pensjonerte meg etter eget valg fordi jeg hadde masse annet jeg hadde mer lyst til enn å jobbe, så var det med en viss engstelse jeg avsluttet jobb-karrieren.  Man brenner ei stor bro når man avslutter arbeidslivet og det er liksom ingen vei tilbake.  For å gjøre det litt lettere for meg selv (i tilfelle jeg angret) bestemte jeg meg tidlig for å beholde Svalbard-jobbingen.  Jeg har også beholdt jobben på Krisesenteret - men er nå kun tilkallingsvikar og har jobbet bare et par vakter i måneden det siste året.

Pensjonist-tilværelsen har til nå vært en ubetinget suksess.  Jeg nyter hvert minutt og har ikke angret en eneste gang på avgjørelsen om å bli NAV-lønnet.  Tiden har vært brukt mest til å bli mer eller mindre bonde i egen hage og til å la dyrkeinterressen få utfolde seg uhemmet.

Januar:

Året startet med store snømengder og jeg måtte måke drivhustaket  for første gang.  Inne i drivhuset stod varmen på og diverse stiklinger ble holdt liv i gjennom vinteren.

Gleden var stor over en en liten buskstikling jeg fikk på Rå videregående skole, som jeg greide å få til å rote seg.  Dette viste seg å være en busk som ikke fins i handelen, og en planteskatt.  Jeg har tatt flere stiklinger av denne etterhvert som den ble beskjært og har gitt til hagevenner i området.  Den vokste godt og ble plantet ut i hagen på seinsommeren.

Staudefrøene ble sådd og satt i den delen av drivhuset som ikke er oppvarmet.  Et eksperiment for å se om det gjør samme nytten som å måke dem ned i snøen slik jeg har pleid.  De spirte greit, men mye tidligere enn ellers, og det skapte et gedigent plassproblem utover våren når også sommerblomster og grønnsaker skulle ha plass.  I år blir det under snø igjen.

Februar:

Overskudd av planter ble gitt bort.  En konsekvens av at man alltid og uten unntak lager flere planter enn man trenger.  Og bedre enn å kompostere dem.

Priklesesongen innledes og hyllene i drivhuset begynner å fylles opp.  Ikke bare tomat og paprika, men også noen av de tidligere omtalte staudene som spirte for tidlig var prikleklare.

Mannfolket og jeg dro på tur bare vi to alene.  Herlige dager!

Min første import av planter på flere år kom i mål med plantenes ankomst.  Utrolig gøy å få planter man ikke får tak i ellers.

Og sist men ikke minst, februar ble den måneden jeg stiftet første bekjentskap med det som skulle bli årets største frustrasjon og fortvilelse; muggproblemer knyttet til sekkejord som førte til massiv plantedød og vanvittig mye ekstra-arbeid for gartneren.

Mars:

Tid for annet en drivhus og planter; jeg var på lefsebakekurs i privat regi.  Nydelige lefser ble det også.

Jeg prøvde meg på hjemmelaget dry-tec og fikk testet julegave-dehydratoren.

Det ble også et par uker på Svalbard igjen, mens mannen i huset stelte hjemme.  Og greide å holde liv i alle plantene i drivhuset!  Det var svært så frodig når jeg kom hjem og de første dagene gikk med til prikling og ompotting.

April:

Muggproblemene er i ferd med å få godt fotfeste, og ekstra ompotting gjennomført med ny jord, og enda en gang ompottet etter det før jeg tilslutt kasserte alle jord-sekkene og kjøpte nye fra en annen leverandør.

Tulipanene som ble nødplantet i potter og satt i drivhuset blomstret.

Det var tid for å forberede årets matproduksjon og grønnsakfrøene som hadde spirt ble ivaretatt.

Hyllene fylles opp og drivhuset er den plassen på jord jeg har det best for øyeblikket.  Det dufter jord og planter, noe blomstrer så smått og alt er fryd og gammen på tampen av måneden.

Mai:

Når våren kommer for sakte må man hjelpe den litt.  Ære være mannfolket som tok snøfresen fatt og fikk bort en del av snøen på plenen.

Mai er den måneden man bærer plantebrett ut og inn.  I alle fall på mine breddegrader.  Og når herdesesongen er over kan drivhuset omdefineres til sommerdrift og tomater og sånt får plass å vokse på.

2025 var våren veldig sein hos oss og jeg måtte hjelpe fram overvintringspottene for å få dem klare til plantemarkedet.  Dessverre hadde musa kost seg til de grader under snøen og resultatet ble et massivt tap av planter.  Men sånn er det å bo i skogen.

Kjøkkenhagen ble utvidet med flere nye dyrkingskarmer som kunne tas i bruk når småplantene var utplantingsklare.

Juni:

Jeg prøvde tomat i ampel for første gang.  Suksess og skal gjentas.  Vi fikk et lass med helle-steiner som ligger på lager i påvente av gode ideer til bruk.  Stein på lager er aldri feil.

For første gang har jeg prøvd saueull som jord-dekke.  Også en suksess som skal gjentas.  Jeg blir mer og mer begeistret for jord-dekke-dyrking og har begynt å gjøre det også i staudebedene.  Minsker lukearbeidet betraktelig. 

Årets plantemarked ble avholdt seinere enn vanlig, og kolliderte med flere andre arrangementer i nærområdet.  Resultatet ble betraktelig lavere omsetning og publikumstilstrømning enn ellers.  Men gøy lell.

Jeg begynner å få teken på å varmkompostere hageavfall og bokashikompost og er veldig fornøyd med det.  Lager all jord som brukes utendørs selv nå, sekkejord brukes kun i drivhuset.

Juli:

Jeg fikk et kjempeangrep av hærmygg i drivhuset, og prøvde ut et tips om potet mot hærmygg i påvente av nematoder som ble bestilt.  De potetene fanget utrolige mengder larver! 

Hjemmelagde hudkremer ble forsøkt lagd med heller labert resultat.  Men jeg har brukt dem, og de ble gode selv om produksjonen ikke gikk helt etter planen.  Det skal jeg gjøre flere ganger.

Vi var i Gøteborg i anledning konsert med ACDC, og da ble det tid til en tur i Botaniske.  Fantastisk flott hage! Anbefales på det varmeste.

Ellers ble juli-måneden den tiden vi begynte å glede oss over å være selvberget på mangt og meget.  Det kommer vi til å fortsette å jobbe for framover.

August:

I august var hagelaget på tur, denne gangen til Narvik.  Vi besøkte fire flotte hager; Gretes hage med en fantastisk utsikt og et drivhus fullt av tomater, Valentinas hage med det største utvalget av aurikler jeg har sett og en unik bed-arkitektur, Evys hage med verdens flotteste hagestue og en nydelig hage for øvrig, og Bentes hage med båt og hestevogn og dam.  Flott tur, nydelige hager å hente inspirasjon og ideer fra.

I august var det også tid for en ny tur til Svalbard, der jeg pådro meg et diplom for bading i havet under et besøk til Isfjord radio.  Jeg fikk også sanket en del frø som skal i jord snart.  Og besøkt hvalross-kolonien på Kapp Linne.  

September:

Drivhuset og området rundt begynner å bli omtrent som jeg ønsker.  Det har tatt mange av sommerens timer å komme så langt.  Enda gjenstår litt, men noe skal man jo ha å gjøre neste år også?

Etterhvert som grønnsakene høstes og konserveres, blir pallekarmene i kjøkkenhagen klargjort for neste år.  Dette er relativt nytt for meg, vanligvis er jeg så hagelei på tampen av sommeren at jeg ikke orker.  Men du verden så lettvint det er når våren kommer og man bare kan plante!

Jeg fikk besøkt eldstedatter på hennes nye arbeidsplass på Gaustablikk høyfjellshotell.  Og besøkt Gaustad-toppen.  Dit drar jeg gjerne igjen!

Ikke alt man prøver seg på blir like vellykket.  Forkultivert potet ble ingen suksess for å si det pent.  Jeg tror ikke det er forkultiveringen som er problemet, da.  Heller det stedet jeg forventet at de skulle gro.  Nytt potet-dyrkings-sted er forberedt til neste år.  Denne vinteren må vi kjøpe poteter.....

Oktober:

Oktober bar preg av mye testing i matveien.  Jeg lagde for første gang eget buljongpulver som ble veldig godt og skal gjentas.  Jeg tørket og malte blåbær som ble et velsmakende tilskudd til yoghurt og kjøleskapgrøt, og jeg lagde gele og sirup av solbærblader.  Og egenprodusert instant potetmos.

Alt nytt skal prøves, ikke alt blir like vellykket.

Det ble også en ikke-planlagt og på-sparket-tur til Svalbard.  Da ble hagen og alt hjemme lagt på is noen uker.

November:

Når hagen stedes midlertidig til hvile, er det tid for andre hobbyer.  Jeg lærte meg å filte sist vinter og testet ut den nye kunnskapen på noen votter.  Alle er gitt bort.  Takknemlig hobby; dett går relativt fort å lage og eventuelle feil er lett å rette opp.

Denne høsten kom vinteren som jula på kjerringa og ikke alt som skulle gjøres ble gjort.  Men jeg kom i mål med det meste, resten får vente til våren.

I november mistet jeg også min eneste onkel, og måneden ble avsluttet med begravelse.  Livets gang.......

Desember:

Jeg lærer stadig nye ting, denne gangen å lage julekrans.  Et av hagelagets medlemsmøter var viet dette, til stor glede for sånne som meg.

Litt "hage" blir det uansett årstid; jeg fikk en del saueull som skal brukes i kjøkkenhagen neste år.  Årets forsøk med ull gav mersmak.

Så var det tid for Svalbard igjen - denne gangen en planlagt reise.  Og i år har jeg for første gang feiret jul og nyttår borte hjemmefra.  Og uten noen av barna sammen med meg.  Kun mannen og jeg.  Rolig, stille og fredelig.  

Nå er jeg klar for 2026

Når jeg ser tilbake ser jeg at 2025 har vært preget av å gjøre nye ting, lære nye ting og gjøre ting jeg ikke har gjort før.  Det har vært et spennende år både i hagen og i privatlivet.  Måtte neste år bli like bra!